Astrofysikere har lagd et virtuelt univers

Forskere har laget en datasimulasjon av universets utvikling, helt tilbake til dannelsen av galaksene. Dette forandrer måten vi kan se fysikkens konsekvenser i naturen.

Mest detaljerte simulasjon noensinne

Datasimulasjonen, ved navn Illustris, kan brukes til å følge utviklingen av spesifikke objekter gjennom kosmisk tid eller forutsi hva observatører kan se når de ser tilbake i tid for å telle de tidligere galaksene. Datasimulasjonen gjør det mulig å se alt fra hvordan galakser fordeler seg i galakse-klynger, til mengden nøytral hydrogengass i både store og små galakser. I tillegg gjør den det mulig å simulere utviklingen av mørk materie, som har en gravitasjon som holder galaksene samlet, og vanlig materie, som mennesker, stjerner og planeter.

Nyttig verktøy

Simulasjonen vil være et nyttig verktøy for astrofysikere og kosmologer for å se hvordan fysikken utspiller seg i naturen. Programmet kan ta seg av de mange variablene som kan være vanskelig å ta høyde for uten gode verktøyer.

Ved å starte med en hele universet i form av en kubisk blokk på ca 350 millioner lysår per side, sporer Illustris utviklingen helt fram til et univers bestående av 41,416 galakser. Modelleringsprogrammet er svært komplekst og beregninger viser det trenger ca 2000 år for å kjøre seg ferdig på en vanlig datamaskin.

Skiller seg fra tidligere lignende verktøy

Illutris, er utviklet av Mark Vogelsberger og andre astrofysikere på MIT i Cambridge i USA. Programmet skiller seg fra de tidligere simuleringsverktøyene, som Millenium Simulation fra 2005, ved at forskerne har lagt mye arbeid i animasjonene programmet viser. Millenium animerte en rolig illustrasjon av det kosmiske nettverket, mens Illustris har lagt inn animasjoner for eksplosjoner fra sorte hull og lignende. Slike brutale hendelser spiller avgjørende roller i formasjonen av galakser fordi de blant annet kan blåse hydrogengass ut av galaksen. Det kan senke hastigheten på dannelsen av stjerner, eller faktisk stoppe den helt.

– Illustris er den første simulasjonen som er stor nok til å modellere en representativ del av hele universet, og samtidig detaljert nok til å spore individuelle galakser, sier Simon White, kosmolog ved Max Planck Institute for Astrophysics i Garching i Tyskland. Han jobbet med det gamle systemet Millenium Simulation. – Det er kombinasjonen av de to tingene som er nytt, sier han.

Bekrefter gammel teori

Resultatene denne datasimulasjonen gir oss, bekrefter standardteorien til kosmologer om hva som er de grunnleggende stoffene i universet og hvordan de har utviklet seg. Dette kan skuffe de som har ventet på store, nye mysterier å løse på denne fronten.

Universet består av mest mørk materie og mørk energi

I litt over et tiår har forskere visst «oppskriften» for universet, nemlig at det består av 5 % vanlig materie og 27 % mystisk, mørk materie. De gjenstående 68 % består av bisarr, rom-strekkende mørk energi som forårsaker universet til å aksellerere og utvide seg.

Stort skritt, men ikke revolusjonerende

Joel Primack, kosmolog ved University of California, Santa Cruz er blant de som mener modellen ikke er like imponerende som utviklerne av den skal ha det til.

– Selv om Illustris gjør et stort skritt ved å modellere gass på en stor skala, mangler det fortsatt oppløsningen til å direkte modellere for eksempel supermassive sorte hull, sier han.

På tross av at Illustris kanskje er oversolgt, vil det antakelig gi mye interessant og nyttig data til forskningen på universet.

 
Kilde:http://news.sciencemag.org/physics/2014/05/astrophysicists-build-virtual-universe

 

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Frihet i den digitale verden

Vi sender flere bilder og meldinger over internett enn noen gang før og tekonologiselskapene samler mer informasjon om oss enn vi kanskje er klar over. Hvor viktig er personvernet vårt i dagens verden?

 

Telefonen og datamaskina vår har blitt noe av det mest personlige vi eier. Vi lagrer mye av livet vår på dem, alt fra bilder, notater og telefonnumre til gjøremål. I tillegg tar vi oftere backup av bilder og dokumenter på lagringstjenester på internett. Flere av programmene vi bruker GPS-lokasjoner og historikk over hvem vi har kontakt med. Burde vi ikke da vite mer om hva som lagres om oss ute i nettskyen og hva informasjonen brukes til?

Tilpasset virkelighet

Det er fire år siden jeg leste nyheten om at Facebook utleverer brukerdata til reklametilbydere. Det har ikke kommet noen bevis på at det ikke foregår fortsatt. Google sier rett ut at de lagrer og analyserer brukernes søk og aktivitet på internett. Si at du er interessert i abortrettigheter og leser artikler og nyheter om dette nett. Du har lagt igjen digitale spor av alle Google-søk på temaet abort i tillegg til klikkene du har gjort i nettaviser og blogger. En annen person, en aktivist mot abort, kan skrive inn samme søkeord som deg, men dere får tvilsomt de samme topp-treffene. Både Facebook og Google hyller deg inn i en boble tilrettelagt for deg, din oppførsel og dine meninger. Vær du sikker, de store aktørene på nett vet mye om hva du mener og er interessert i.

Vårt vitenavhengige samfunn

Hva så? Bedriftene kan da vel lagre det de vil og det er jo vårt valg å bruke det? Vi som forbrukere har mye makt. Vil vi ha telefoner som ikke sender informasjon tilbake til leverandøren, kan vi kreve det. Når den nyeste Facebook-appen krever tilgang til å sende og motta SMS, kan vi velge å bruke nettsiden i stedet. Man hvis bedriftene lover at de ikke overvåker, hvordan kan vi vite at det er sant?

Det er antakelig sjeldent tilfellet at personer som jeg og du setter oss ned for å titte på kildekoden til mobilen vår. Mobilsystemet Android består faktisk over en million linjer kode. Uten apps! Allikevel er vi i et kunnskapssamfunn avhengige av å vite. Hvis de eneste som har tilgang til å se kildekoden har taushetsplikt, kan ikke vi forbrukere annet ennå velge om vi stoler på bedriften eller ei. Hvis det derimot er åpent for alle å se innholdet av telefonen vår, er det garantert mange interesserte ute i verden som setter seg ned og studerer det. Alt fra fagpersoner, forskere og noen nysgjerrige kids i en kjeller. Finnes det noe lugubert vil noen garantert rope høyt om det. Slik får jeg som intetanende mobilbruker vite at uansett hvor jeg går sender telefonen min GPS-koordinater til Google eller Apple.

Åpne muligheter

En mulig løsning i et digitalt demokrati er at alt vi er avhengig av å bruke, som telefoner, datamaskiner og TV-er, har åpen programvare. Åpen programvare er et mye brukt konsept som baserer seg på ideen om fri kunnskap. Koden i programmene vil være tilgjengelig for oss som brukere. Vi kan få vite om selskapene følger med på hva vi gjør og hvor vi er. Det kan en verden av IT-kyndige som er interessert i å studere programkoden fortelle deg. Det skal ikke være noen hemmeligheter.

Det kan fungere bra for kommersielle bedrifter. Nettleserne Chrome og Firefox er begge deler åpen programvare. I tillegg er de de desidert mest brukte nettleserene på verdensbasis. Tilfeldig, sier noen. Mesteparten av serverene som utgjør Internettet vi kjenner i dag er åpen kildekode. Det samme gjelder mange av dagens trådløsrouterne vi har hjemme og på skole og jobb. Det populære mobile operativsystemet Android er bygd på den åpne programvaren Linux.

Sikkerhet

Mens mange populære programmer bygger på konseptet om åpenhet, er det lett å stille seg spørsmålet: er det ikke lett å hacke programmer hvis man vet akkurat hvordan programmet er bygd opp? Man skulle kanskje tro at åpen kildekode var en drømmesituasjon for hackere, men mye tyder på det motsatte. Jo flere som ser på en sak, jo større er sannsynligheten for at noen ser hvor det kan ligge feil. Sikkerhetseksperter fra hele verden finner svake punkter i de populære programmene av åpen kildekode, formidler det til utviklere og kanskje foreslår gode løsninger på problemet.

Ikke nødvendigvis løsningen

Selv om det er mange aspekter ved åpen kildekode som fungerer godt, både i teorien og praksis, er det ikke nødvendigvis så enkelt. Det er ikke sikkert en verden hvor vi alle kan ha innsyn i alt det digitale vi bruker vil løse problemer rundt overvåkning eller misbruk av brukerinformasjon. Selv om det er meget mulig for bedrifter å tjene bra på åpne programmer, er det mange som kan slite med å levere gode nok produkter. Kanskje enkelte bedrifter antar at det store samfunnet av interesserte forbrukere gjør litt av jobben for dem ved å finne feil eller sikkerhetshull. Dagens åpen kildekode-konsept er ikke i seg selv svaret vi søker.

Storebror hjelper deg

«Storebror ser deg» er ofte assosiert med noe negativt, men sannheten er at mye vi i dag tar for gitt er avhengig av informasjonen selskapene samler om deg. På Netflix og Amazon for vi forslag til filmer og bøker basert på hva vi har sett og kjøpt tidligere. Google lar oss søke smartere ved å prøve å forstå hva vi vanligvis søker etter og basert på vår lokasjon gir mobilen vår forslag til restauranter, kollektivtransport og kjøreruter.

På mange måter gjør selskapenes datainnsamling om oss våre hverdager lettere. Vil fritt innsyn i programmene vi bruker gjøre oss mer kritiske? Kanskje må vi velge mellom den smarte teknologien og overvåkningen som i dag følger med eller et stort tilbakeskritt i appene, programmene og nettsurfingen vi har gjort oss så avhengige av.

Det koker ned til et spørsmål om hva vi synes er viktigst. Hvor går kompromisset mellom personvernet vårt og en enkel hverdag? Problemet i dag er at vi ikke vet hvilken informasjon selskapene har om oss og hvordan de bruker den. Det kan dras mange paralleller til Big Brother, og jeg tror nøkkelen til å komme oss ut av dette er mindre hemmeligheter. Svaret på hvordan vi skal finne de beste veiene er komplisert og sammensatt. En del av det kommer til å dreie seg rundt hvorvidt vi trenger overvåkning i dag og i fremtiden. Skal kunnskapen om hva vi bruker være åpen for alle, eller forbeholdt en elite av ansatte i de forskjellige bedriftene? Hvor går skillet mellom hva som er bedriftshemmeligheter og hva som burde være åpent for allmennheten?

Publisert i Ukategorisert | Merket med , | 1 kommentar

Ta IT på alvor

Polikerene har naivt invitert IT inn i alle deler av samfunnet vårt uten å tenke på
konsekvensene. Nå klages det høylytt på at det ødelegger skolen og forstyrrer
undervisningen.

 

Det er rolig i klasserommet denne norsktimen, men det er ikke fordi elevene
sitter stille for å høre på læreren. Elevene har viet PC-en foran seg sin fulle
oppmerskomhet og tror læreren ikke ser at de chatter på Facebook i stedet for å
ta notater. Utfordringen med distraherte elever resulterer i at læreren forbyr
PC-bruk i timene sine. Når IT er en så stor del av livet og samfunnet vårt burde
det ikke være noen tvil om at helt grunnleggende kunnskap må bli en del av
skolepensum allerede i grunnskolen.

Det er tydelig at bærbare PC-er er en stor distraksjon i klasserommet når skolen
ukritisk dumper en på pulten til hver elev. Elevene lærer seg triksene lærerene
ikke aner om for å spille Bubbleshooter i timene. Skolen gir ikke opplæring i
kritisk IT-bruk og skolesystemet prioriterer ikke programvare som passer inn i
undervisningen. Med en sånn holdning kunne vi like gjerne hatt en skole fri for
PC-er.

En debatt om grunnskolen og samfunnet vårt

Det raser en debatt om data i skolesystemet. Undersøkelser viser at internett
lettere får elevens oppmerksomhet enn lærer og pensum. Unge Høyre mener PC-en må
ut av klasserommet, mens deres motdebattanter mener tekniske ferdigheter også må
læres opp via skolen. IT er ikke noe hokus-pokus som vi tankeløst kan la
revolusjonere samfunnet vi har bygd opp. Skal PC være en del av skolehverdagen
må lærere kurses og inspireres. Politikerene må se på dagens situasjon med et
kritisk blikk og ta på seg ansvaret for å få god nok innsikt i feltet. Dette er
ikke bare en debatt om skolen vi vil ha, men om hele samfunnet vårt.

Bygge tekonologisk forståelse

Ordet IT er de fleste kjent med, men hva det egentlig går ut på er nok mystisk
og uforståelig allikevel. Det er ikke forsvarlig når vi har gjort oss så
avhengige av teknologien i hverdagen. Vi trenger mer forståelse for hva IT er
før vi mister kontrollen på hvordan det påvirker oss.
Politikerene må slutte å se på IT som et verktøy som på egenhånd gjør alt fra å
redde internasjonale skoleresultater, jevne ut forskjeller mellom elevene til å
spare penger i eldreomsorgen. At ansvarlige politikere kan la noe ta over
samfunnet vårt i så stor grad uten å legge grunnlag for forståelse og kritisk
tenkning er for meg uforståelig.

Når faglig bruk av PC-en hovedsaklig består av å ta notater, skrive oppgaver og
sjekke epost og Wikipedia, er den ikke mye mer enn et dyrt og unødvendig
verktøy. Hvis skolen skal få IT til å fungere som et læringsverktøy må opplæring
av hele skolesystemet til. Det må åpnes for både diskusjoner og erfaringsdeling
på tvers av skoler og landsdeler.

PC-en må bli

Ved å sette opplæring av teknologien på timeplanen vil grunnleggende
byggesteiner i IT-faget bli en del av allmennkunnskapen. For at vi alle skal
forstå mer av konsekvensene rundt IT-bruk må vi læres opp. Alle burde vite at
PC-en og mobilen din snakker i et språk bestående av 1 og 0 og at nettskyen ikke
ligger i skyen, men faktisk er samlinger av fysiske maskiner hvor informasjon om
nettopp deg og meg ligger lagret i mange kopier. Kritisk bruk av internett som
informasjonskilde må læreres opp gjennom hele skoleløpet og programmering kan
brukes til å utvide forståelse i matematikk og som et alternativ til framføring
av oppgaver i fag som norsk, historie og religion.

Revurder dagens pensum

Samfunnsfaget må diskutere hvilken plass teknologi har i samfunnet og hvordan
det påvirker oss. Matematikken må kritisk vurdere hvordan programvare skal
hjelpe opplæring og historiefaget må tegne tidslinjen for fagfeltet
informasjonstekonologi og se det i sammenheng med senere historiske hendelser.
Ikke minst må lærere få kurs i hvordan man kan bruke programvare fornuftig. Vi
trenger en revurdering av PC-ens plass i timene og se forskjell på når den er et
verktøy og når IT er på læreplanen. Fagplanen må ta for seg opplæring i
programmering, maskinvare og internett, slik at elevene får grunnleggende
forståelse i hvordan en PC fungerer. I både Storbritannia og Finland har
programmering blitt innført som en del av grunnskolefagene. Kan de, kan selvsagt
vi også.

Det hele bunner i et spørsmål om demokratiet i landet vårt. Vi lever i en
digital verden og spørsmål om personvern og teknologi i skole, helsevesen og i
hjemmet burde være en debatt for folk flest. For at et demokrati skal fungere må
folket også kunne nok om samfunnet til å avgi sin mening. Vi må ha god nok
kunnskap om IT til å kunne diskutere dens plass. Skolen må vite når PC-en er
nyttig og når den er unødvendig. Dersom skolevesenet tar IT på alvor er det
ingen grunn til at PC-en bør ut av klasserommet.

Publisert i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Ukas tips – digitale spor

NRK2 sender denne uka en rekke dokumentarer om digitale spor. Skru på TV eller sjekk ut nett-TV i løpet av uka for å få litt mer innblikk i den digitale verden og konsekvensene det får for samfunnet.  Jeg har lagt en superkort guide.

I dag vises en dokumentar om datalagringsdirektivet, i morgen en svensk dokumentar om hva arbeidsgivere kan finne om deg på Google. Hva skjer hvis du mister kontrollen over hva som er tiligjengelig om deg? Søndag vises «Kroppslig overvåkning» som tar for teknologi som går på søvn, kalorinntak og sykdommer i vår egen kropp. Blir vi friskere av å overvåke vår egen helse og kropp?

I tillegg får vi innblikk i store data (hvordan finner man fram i all den datamengden som lagres?), hjelper det politiet? Hvordan kan journalistikken ta seg nytte av det? Vi tar en titt på GPS-teknologi. USA har monopol per i dag. Hva skjer nå når andre land utvikler sine egne GPS-systemer? Vi får også se litt på kampen mot hakcere, alle vilkår og betingelser vi godtar men ikke leser og et intervju med Snowden.

Høres det interessant ut? Sjekk Datatilsynets blogg for en mer detaljert oversikt og sjekk NRK2 for sendeplan🙂

nsa-memeI og med at dette er et tips, burde bildet kanskje være mer nøytralt. #kunneIkkeMotstå

Publisert i IT, Samfunn | Legg igjen en kommentar

Tall – maskinas språk

equinox_binary_ppl_wall_matrix_1024

På barneskolen lærte vi om tallsystemer. Vi lærte at tallsystemet vi bruker til daglig heter titallsystemet. I tillegg lærte vi oss romertall så vi kunne lese bestefar sin klokke, to-tallssystemet (binær-systemet) og 16-tallssystemet (det heksadesimale systemet). De to siste brukes mye innen IT, og spesielt binærtall er essensielt å vite for en informatiker. Alle moderne maskiner snakker i 1 og 0. Det vil si at alt du ber en maskin om å gjøre blir oversatt til en lang rekke med 1 og 0. Datamaskinas språk, rett og slett🙂

Og hvis du lurer – 10 i binærsystemet er det samme som 2 i titallssystemet. 0 binært er 0 i tiltall. 1 i binær er 1 i titall. 10 i binært er 2 i titall og 11 i binær er 3 i titalls.

Publisert i Informatikk, IT | Legg igjen en kommentar

Teaser: Storebror ser deg

Det kommer stadig nyheter om at telefonen din blir overvaket. Uten at du visste det har bedriftene bak telefonen din samlet informasjon om deg. Du blir skremt. Lever vi i et digitalt Big Brother?

Det er 4 år siden jeg leste nyheten om at Facebook utleverer brukerdata til reklametilbydere. Det har ikke kommet noe bevis på at det ikke foregår fortsatt. Google sier rett ut at de lagrer og analyserer sine brukeres søk og aktivitet på internett. Både Facebook og Google hyller deg inn i en boble tilrettelagt for deg, din oppførsel og dine meninger. For tvil ikke, de store aktørene på nett vet mye om hva du mener og er interessert i.

En liten teaser på et essay jeg skriver på. Jeg legger ut en versjon her etterhvert. Høres det spennende ut? Etter å ha skrevet førsteutkastet kom nyheten om at Facebook på mobil vil ha tilgang til SMS-ene dine. Temaet er aktuelt som aldri før.

Dette er en del av kurset jeg tar i forskningformidling på universitetet. Jeg anbefaler alle som vil formidle det de studerer eller er interessert i å ta en titt på podcastene fra forelesnignene i kurset Forskningsformidling og vitenskapsjournalistikk, som du finner her. Vi har foredrag fra bloggere, journalister, forskere og til og med lektor Sam Bannister fra Westerdals. Så sjekk ut🙂

Publisert i Informatikk, IT, Samfunn | 2 kommentarer

Hurra for innovative skoler

Jeg ville bare tipse dere om denne artikkelen i Aftenposten om Hundsund teknologiskole. Det er fantastisk å lese om hvordan de har tenkt kritisk rundt myten om at «dagens ungdom er <engelsk>digital native</engelsk>». Yeah right spør du meg. Elever skriver fortsatt at google.com er kilde for sakprosatekster de skriver på skolen og de ser mer på PCen som et sted man spiller flash-spill, skriver Word-dokumenter eller går på Facebook.

Vi lære ungdommen opp i å bruke PC og internett til arbeid. De har kanskje i fingrene å finne en nettleser for å gå inn på diverse nettsider, google og søke Wikipedia. Men det er ikke det samme som at de noensinne har lært (seg selv eller av andre) å bruke teknologi for læringens skyld.

Men tommel opp til alle skoler, lærere og rektorer som setter igang slike tiltak som beskrevet i artikkelen. Et skritt i riktig retning.

Publisert i IT, Samfunn | Legg igjen en kommentar