Frihet i den digitale verden

Vi sender flere bilder og meldinger over internett enn noen gang før og tekonologiselskapene samler mer informasjon om oss enn vi kanskje er klar over. Hvor viktig er personvernet vårt i dagens verden?

 

Telefonen og datamaskina vår har blitt noe av det mest personlige vi eier. Vi lagrer mye av livet vår på dem, alt fra bilder, notater og telefonnumre til gjøremål. I tillegg tar vi oftere backup av bilder og dokumenter på lagringstjenester på internett. Flere av programmene vi bruker GPS-lokasjoner og historikk over hvem vi har kontakt med. Burde vi ikke da vite mer om hva som lagres om oss ute i nettskyen og hva informasjonen brukes til?

Tilpasset virkelighet

Det er fire år siden jeg leste nyheten om at Facebook utleverer brukerdata til reklametilbydere. Det har ikke kommet noen bevis på at det ikke foregår fortsatt. Google sier rett ut at de lagrer og analyserer brukernes søk og aktivitet på internett. Si at du er interessert i abortrettigheter og leser artikler og nyheter om dette nett. Du har lagt igjen digitale spor av alle Google-søk på temaet abort i tillegg til klikkene du har gjort i nettaviser og blogger. En annen person, en aktivist mot abort, kan skrive inn samme søkeord som deg, men dere får tvilsomt de samme topp-treffene. Både Facebook og Google hyller deg inn i en boble tilrettelagt for deg, din oppførsel og dine meninger. Vær du sikker, de store aktørene på nett vet mye om hva du mener og er interessert i.

Vårt vitenavhengige samfunn

Hva så? Bedriftene kan da vel lagre det de vil og det er jo vårt valg å bruke det? Vi som forbrukere har mye makt. Vil vi ha telefoner som ikke sender informasjon tilbake til leverandøren, kan vi kreve det. Når den nyeste Facebook-appen krever tilgang til å sende og motta SMS, kan vi velge å bruke nettsiden i stedet. Man hvis bedriftene lover at de ikke overvåker, hvordan kan vi vite at det er sant?

Det er antakelig sjeldent tilfellet at personer som jeg og du setter oss ned for å titte på kildekoden til mobilen vår. Mobilsystemet Android består faktisk over en million linjer kode. Uten apps! Allikevel er vi i et kunnskapssamfunn avhengige av å vite. Hvis de eneste som har tilgang til å se kildekoden har taushetsplikt, kan ikke vi forbrukere annet ennå velge om vi stoler på bedriften eller ei. Hvis det derimot er åpent for alle å se innholdet av telefonen vår, er det garantert mange interesserte ute i verden som setter seg ned og studerer det. Alt fra fagpersoner, forskere og noen nysgjerrige kids i en kjeller. Finnes det noe lugubert vil noen garantert rope høyt om det. Slik får jeg som intetanende mobilbruker vite at uansett hvor jeg går sender telefonen min GPS-koordinater til Google eller Apple.

Åpne muligheter

En mulig løsning i et digitalt demokrati er at alt vi er avhengig av å bruke, som telefoner, datamaskiner og TV-er, har åpen programvare. Åpen programvare er et mye brukt konsept som baserer seg på ideen om fri kunnskap. Koden i programmene vil være tilgjengelig for oss som brukere. Vi kan få vite om selskapene følger med på hva vi gjør og hvor vi er. Det kan en verden av IT-kyndige som er interessert i å studere programkoden fortelle deg. Det skal ikke være noen hemmeligheter.

Det kan fungere bra for kommersielle bedrifter. Nettleserne Chrome og Firefox er begge deler åpen programvare. I tillegg er de de desidert mest brukte nettleserene på verdensbasis. Tilfeldig, sier noen. Mesteparten av serverene som utgjør Internettet vi kjenner i dag er åpen kildekode. Det samme gjelder mange av dagens trådløsrouterne vi har hjemme og på skole og jobb. Det populære mobile operativsystemet Android er bygd på den åpne programvaren Linux.

Sikkerhet

Mens mange populære programmer bygger på konseptet om åpenhet, er det lett å stille seg spørsmålet: er det ikke lett å hacke programmer hvis man vet akkurat hvordan programmet er bygd opp? Man skulle kanskje tro at åpen kildekode var en drømmesituasjon for hackere, men mye tyder på det motsatte. Jo flere som ser på en sak, jo større er sannsynligheten for at noen ser hvor det kan ligge feil. Sikkerhetseksperter fra hele verden finner svake punkter i de populære programmene av åpen kildekode, formidler det til utviklere og kanskje foreslår gode løsninger på problemet.

Ikke nødvendigvis løsningen

Selv om det er mange aspekter ved åpen kildekode som fungerer godt, både i teorien og praksis, er det ikke nødvendigvis så enkelt. Det er ikke sikkert en verden hvor vi alle kan ha innsyn i alt det digitale vi bruker vil løse problemer rundt overvåkning eller misbruk av brukerinformasjon. Selv om det er meget mulig for bedrifter å tjene bra på åpne programmer, er det mange som kan slite med å levere gode nok produkter. Kanskje enkelte bedrifter antar at det store samfunnet av interesserte forbrukere gjør litt av jobben for dem ved å finne feil eller sikkerhetshull. Dagens åpen kildekode-konsept er ikke i seg selv svaret vi søker.

Storebror hjelper deg

«Storebror ser deg» er ofte assosiert med noe negativt, men sannheten er at mye vi i dag tar for gitt er avhengig av informasjonen selskapene samler om deg. På Netflix og Amazon for vi forslag til filmer og bøker basert på hva vi har sett og kjøpt tidligere. Google lar oss søke smartere ved å prøve å forstå hva vi vanligvis søker etter og basert på vår lokasjon gir mobilen vår forslag til restauranter, kollektivtransport og kjøreruter.

På mange måter gjør selskapenes datainnsamling om oss våre hverdager lettere. Vil fritt innsyn i programmene vi bruker gjøre oss mer kritiske? Kanskje må vi velge mellom den smarte teknologien og overvåkningen som i dag følger med eller et stort tilbakeskritt i appene, programmene og nettsurfingen vi har gjort oss så avhengige av.

Det koker ned til et spørsmål om hva vi synes er viktigst. Hvor går kompromisset mellom personvernet vårt og en enkel hverdag? Problemet i dag er at vi ikke vet hvilken informasjon selskapene har om oss og hvordan de bruker den. Det kan dras mange paralleller til Big Brother, og jeg tror nøkkelen til å komme oss ut av dette er mindre hemmeligheter. Svaret på hvordan vi skal finne de beste veiene er komplisert og sammensatt. En del av det kommer til å dreie seg rundt hvorvidt vi trenger overvåkning i dag og i fremtiden. Skal kunnskapen om hva vi bruker være åpen for alle, eller forbeholdt en elite av ansatte i de forskjellige bedriftene? Hvor går skillet mellom hva som er bedriftshemmeligheter og hva som burde være åpent for allmennheten?

Advertisements

Om LineM

My blog: http://moseng.org My science blog: https://informatikktilalle.wordpress.com
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Frihet i den digitale verden

  1. Tilbaketråkk: Formidling av realfag | Lines blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s